Vi er på vei til å se et nytt barnehjem som Manna Ministries bygger i Ongole. Vi kjører gjennom gatene. Langs hele veien ser vi fattigdom, og bildene blir bare verre og verre. Vi går ut av bilen for å filme og fotografere.
Mennesker bor i hus bygget av pinner. Noen har ikke en gang tak. Overalt ligger det søppel, inntatt av fluer. Det stinker! Her bor barn, voksne, gamle og syke. Rent vann er også en stor mangel, og vannet må transporteres til byen. Det er ubeskrivlige forhold som barna vokser opp i. Bildene sier mer enn 1000 ord.
Barnehjemmet Manna Ministries bygger, er for foreldreløse barn som bor i dette området. Første etasje nærmer seg ferdig, med flere soverom, og en storsal de vil bruke til undervisning av barna. Her skal det være plass til 50 barn. Det planlegges også en ny etasje som gir plass til 50 barn til, men pengene er brukt opp. Det som haster, er elektrisitet. Senteret ligger i et nytt område som begynner å bli populært blant de rike. Men før den tid må det skaffes elektrisistet ut til senteret. Drømmen er å kjøpe mer land, hvor en skole og en kirke kan bygges.
Ernest Komanapalli forteller at i Ongole er største delen fattige, mens noen få sitter med alle pengene.
– I dag er det 200 foreldreløse barn i gaten utenfor senteret, som desperat trenger vår hjelp. Dette er barna med størst lidelse.
Vi spør Ernest om hvorfor han vil hjelpe de fattige i området?
– Bibelen forteller at vi skal hjelpe enkene og de fattige. Å hjelpe andre er en del av evangeliet. Jeg ønsker å praktisere det jeg tror på. Derfor vil jeg hjelpe de fattigste av de fattige.
Det føles håpløs å vandre gjennom gatene i Ongole. Hvordan menneskene egentlig lever, er umulig for meg å forstå. Men den håpløse følelsen forvandles til et stor håp når man møter mennesker som Ernest, en mann som vil gjøre det han kan for å skape en forandring.
Nathalie Edvardsen
Rune Edvardsen
Geir Ingar Egeland
Troens Bevis
Troens Bevis Verdens Evangelisering 